Månedens historie

Januar  2011

Vestby lokalhistorisk arkiv har  nå overtatt endel kulturhistorisk stoff fra Son bibilotek ca 1985-2005. Det er avisutklipp, aviser, plakater, hefter og lignende fra arrangementer som har vært i Son.

Her en plakat for Son poesifestival som gikk av stabelen i 1996.

Vi har tidligere også motatt endel interessant stoff fra bibiloteket i Son. Sammen med utklipp, dokumenter, plakater ol fra Vestby hovedbibliotek har vi tatt vare på vikitg lokalhistorie som bibliotekene i kommunen har samlet

  

 

Desember 2010

Av og til finner man morsomme dokumenter, brev og – postkort – i et arkiv, som ikke skulle vært der. I et arkiv fant vi her om dagen et postkort sendt fra Karlsbad (i gamle Tsjekkoslovakia) til Ingeniør Thaulow i Christiania 4. januar 1904 med ønske om godt nytt år («prost neujahr»). Her legger man selvfølgelig merke til de nærgående bilder av kroppens forskjellige deler, spesielt bakparten som får ekstra pleie. På denne tiden var det spesielt populært med helsebringende kurer – spesielt for sosieteten – og varme bad var en del av dette. Avsender reklamerer sterkt for dette for oss ved dette kortet fra Bøhmen i Tsjekkoslovakia for over 100 år siden – og helt uten den fjerneste anelse om at det herved gjøres kjent på internett i 2010!

Oktober 2010 

I høst er del 2 av biogafien om Helge Ingstad kommet. Hans liv er trygt plassert mellom permene av datteren Benedicte. I del 2 kan vi følge hans dramatiske kamp for Røde kors under 2. verdenskrig, hans reiser til Grønland og Svalbard – og sist men ikke minst sammen med kona Anne Stine og Benedicte til Vinland, hvor Leif Ericson overvintrintret 500 år før Columbus satt sine føtter på det amerikanske kontinent!

Illustrasjonen er fra Svalbard hvor han var sysselmann, og er til en artikkel han skrev om Svalbard i 1963; «Vår nordligste landsdel» – og illustrasjonen er av ingen ringere enn Torbjørn Egner!

 

September 2010 Avleveringen fra Norsk kulturråd er gjennomført og 30 års kulturhistorie er nå trygt oppbevart i Riksarkivets magasiner. Og det meste er tilgjengelig for allmenheten! Årene er 1964 til 1994 da vi ellers var opptatt med OL på Lillehammer.

Juni 2010 Nå har vi endelig funnet tegninger fra de to første hyttene i Antaktis, satt opp av Carsten Egeberg Borchgrevink i 1899, som ledet ekspedisjonen og overvintret 1899-1900. Husene  står fortsatt, bygget av materialer fra Strømmen trævarefabrikk. Tegningene ble funnet i forbindelse med Papirarkivets ordningsprosjekt for Riksantikvaren, det vil legges ut lenke til tegningene når de er tilgjengelige

Mai 2010 Verdensutstillingen Expo2010 åpnes i Shanghai. Norge markedsfører seg som Norway. Powered by nature. Verdensutstillinger er gammelt, men den første regnes som utstillingen i Crystal Palace i London i 1851. I arkivet fra Strømmen trævare – som Papirarkivet ordner – fins tegninger av utstillingenspavillongen fra Norges birdrag i Chicago i 1893, tegnet av arkitekter fra trevarefabrikken. Her kan du lese litt mer om verdensutstillingen dette året, en markering av at det var 500 år siden Columbus fant Amerika.  På denne verdensutstillingen ble hamburgeren introdusert,  Nikola Tesla – opphavsmannen til trådløs strøm – tente elektrisk lys uten ledning, samt at her fantes det en egen forlystelsesavdeling med verdens første pariserhjul…. Norges bidrag var for øvrig en kopi av Gokstadskipet som ble seilt over fra Norge i anledningen utstillingen

Februar 2010 Det er vinter-OL i Canada. Det er utagerende skøyting, skigåing, slalom og hopping i den canadiske byen Vancouver. For å få litt avstand fra eliten til den glade amatør kan vi titte ned i arkivet fra Vestby kommune i 1953.  Der fins det inngående regler for hvordan skihopp skulle bedømmes. Det var i forbindelse med en aktivitetsdag på skolen hvor jentene kjørte slalom og gutta skulle hoppe. Det lå fortsatt litt sus igjen etter OL i Oslo i 1952 hvor Torbjørn Falkanger og Arnfinn Bergmann kjempet om gullet som Bergmann til slutt vant. Det lå kanskje også noe igjen av suset fra nordmannen Asgeir Dølplads som noen uker før var den første som vant den tysk-østerrikske hoppuka. Her er noen av de omfattende reglene for skihopp-vurdering vinteren 1953: «Idet løperen setter ut fra toppen har han karakteren 20. Dommeren følger ham så og trekker fra ettersom feil oppdages». Dernest: «I tilløpet inntas en rolig og ledig stiling med kroppstyngden jamt fordelt på skiene, armene på skrå ned frem og blikket rettet mot hoppkanten». Så satsen:  «Satsen er av største viktighet for et langt og stilrent hopp».  Og svevet: «Svevet blir vakkert og riktig først etter etter en god sats, kroppen skal ligge bra på, og beina skal danne spiss vinkel med skiene». Så nedslaget «som tas fjærende og sikkert», og etter nedslaget «reises ikke kroppen for hurtig, men inntar en avventende holdning  til overgangen er greid». Og poengdømmingen er omfattende og detaljert; og til slutt: «et gjennomført utmerket hopp kan få 18 pt mens et dårlig hopp kan få 10-12 pt».   I dag er det V-stil og andre lengder, men stilen er nok ikke bedre. 

Januar 2010 Nytt år – og nye lesemuligheter. 2010 er valgt til nasjonalt leseår. Som en kontrast til den friheten vi har til å lese i et land uten krig, kan vi snurre tilbake til Norge 1941. En kald vinterdag i bygda Garder i Vestby i Akershus. Her oppretter noen lesehungrige mennesker en lokal boksamling. I en protokoll etter krigen har noen skrevet følgende: «Garder boksamling ble opprettet av Garder selvhjelpsforening som brukte hele sin oppsparte kapital til innkjøp av bøker. Under den tyske okkupasjonen da radioen var beslaglagt, og alle aviser ensrettet, var boksamlingen til stor trøst for bygdas innbyggere som bak blendingsgardinet, da alt var mørklagt, kunne hygge sig med en god bok»

Desember 2009 Etter lange debatter høsten 1964 ble Norsk kulturråd opprettet etter et stortingsvedtak i desember samme år. Dette er den viktigste hendelsen i norsk kulturpolitikk, og arkivet etter Kulturådets første 30 år avleveres til Riksarkivet i 2010. Da er det meste av arkivet tilgjengelig for allmenheten. Papirarkivet har gjort hele jobben. Det var sterk uenighet om organets innhold og form blant Stortingets politikere i 1964, og selv i dag, 45 år etter er det uenighet om organets fremtid, i alle fall blant noen stortingspolitikere. Det som er mest kjent av Norsk kulturråds oppgaver med støtte til innkjøpsordningen for litteratur, en ordning som gjør at bibliotekene får ett eksemplar av alle bøker som Kulturrådet godkjenner. Arkivet fra Kulturrådet er ellers svært mangfoldig, og inneholder tusenvis av søknader – avslag og tilskudd – blant annet innenfor feltene musikk, billedkunst, scenekunst, kulturvern, samisk kultur, barn og unge mv. Arkivet viser den til enhver tid gjeldende kulturpolitiske holdning, og det er ikke få kunstnere, musikere, skuespillere og forfattere som har klart å etablere seg og overleve i en vanskelig startfase, takket være etableringsstøtte fra Kulturrådet, selv om mange også fikk avslag pga knappe økonomiske ressurser 

                                                                                                             

November 2009 Benedicte Ingstad har i høst kommet med del 1 i biografen om sin far, eventyreren og vitenskapsmannen Helge Ingstad. Papirarkivet har ordnet hans store og mangfoldige arkiv, basert på hans ekspedisjoner til Kanada, Grønland, Svalbard, Mexico, Alaska og Vinland. Han var også sterkt involvert i hjelpearbeidet under 2. verdenskrig. Arkivet inneholder også materiale etter hans kone Anne Stine Ingstad og fra deres slektninger, blant annet Helges far Olav Ingstad. Del 1 omhandler perioden til2. verdenskrig. Del 2 kommer i 2010 og omhandler blant annet 2. verdenskrig og Helge og Annes Stine Ingstads store Vinland-prosjekt, hvor de finner tuftene etter Leiv Eriksson som oppdaget Amerika 500 år før Columbus. Bokanmeldelse og intervju i VG med Bendicte Ingstad her, bokanmeldelse fra NRK her

Oktober 2009 Strømmen trævarefabrikk var en av Norges første ferdighusprodusenter, og leverte hus til nesten hele verden. De ble etablert på Strømmen i 1884 og gikk konkurs ca. 1929. Deler av arkivet ble funnet på en låve på slutten av 1960-tallet, og ble delvis ordnet på 1990-tallet. Nå utfører Papirarkivet resten av jobben for Riksantikvaren, som har ansvaret for arkivet og som hovedsakelig består av tegninger. Slutten av 1800-tallet var sammenfallende med den tekniske revolusjonen, og samtidig med utbygging av jernbanen ble transporten av materialer forbedret. Selv jernbanen hadde også behov for stasjonsbygninger, og mange stasjoner ble bygget av Strømmen trævare. I Homenkollen står flere bygninger fortsatt, det er både stasjonsbygnigner på Holmenkollbanen og villaer i åsen. Det ble levert hus til Italia etter jordskjelvet i Messina i desember 1908 og hytter til Antarktis. De to første hyttene i Antarktis var levert av Strømmen trævare, les mer her. 29.10 åpner utstilling på Festiviteten på Eidsvoll, som også ble bygget av Strømmen trævarefabrikk, les mer om utstillingen her    

September 2009 I 1932 kunne endelig Son skole åpne dørene.  Son skole hadde riktignok vært den første fast skole i Follo alt fra 1806, men den hadde vært på flyttefot flere steder i Son, helt til 1932 da det endelig ble bygget en skole kun til dette bruk. Skolen, som også var et folkebad, ble åpnet med brask og bram ved Son salongorkester og tale av ordføreren. Etter flere taler og overlevering av skolen fra Fogd Nærup samt sang og enda mer musikk, ble alt avsluttet med middag i Strøms hotel på kvelden.  Endelig hadde Son fått sin egen ordentlige skole!

Det hører med til fortsettelsen at skolen ble nedlagt i 2008. Dens videre skjebne i er i kommunestyrets hender i disse dager, dvs. september 2009. Sakens realiteter er enten å selge eller ikke selge……….